Barfor på Lyngsalpene

Med to brudekjoler i sekken er Mari på vei oppover fjellet, sammen med sin forlovede Elin og et halvt brudefølge.
Dagen før dagen har de invitert alle gjestene sine med på fjelltur. Tåka ligger halvtykk nede i dalen og det er egentlig litt småkjølig selv om det er siste helga i juli.
Lyngenståka er et kjent fenomen på denne kanten av landet. Etter å ha gått noen høydemeter mot fjellet, letter plutselig tåka, sola skinner og vi ser et hvit hav med små fjelltopper stikkende opp av skyteppe.
Det er ikke mange forunt å få bryllupsbilder på toppen av et fjell, men med sporty brudepar er det bare å ta med kamera å løpe etter 😉

Lørdagen kommer og det er bryllupsdag. Hele familien, som er plassert rundt i forskjellige hus og hytter på bygda, er med på forberedelsene. Tåka ligger også denne dagen et godt stykke nedover fjellsiden. Venninner ordner hår, søstre sminker, pappa snekrer platting og mamma lager blomsterkrans.
Vielsen skal skje utendørs, på et jorde hvor Lyngens første Gudshus ble bygget for 350 år siden.

De to brudene kommer gående fra hver sin kant og møtes ved veikrysset før de går sammen ned til alteret for å gi hverandre sitt ja. I det de tar hverandres hender, bryter de første solstrålene seg inn gjennom tåka. Lyngen er en sterkt troende bygd og man kan kanskje tolke det som at det er noen som vil at brudeparet skal få en perfekt dag.
Festen blir arrangert på den gamle skolen, hvor det meste av dekorasjon er hjemmelaget, i god stil med brudeparets ånd. 
Før middag blir alle invitert med til å danse polonese, egentlig en gammel tradisjonsrik dans, men ikke mye bruk i dag. Dette var nytt for veldig mange, en morsom icebreaker som alle kan være med på. Man står sammen to og to, og det er egentlig bare å følge det første paret, hva de finner på mens de hopper gjennom menneskealeen. Her var det bare å leke seg gjennom en «dans» før maten ble servert.

Det blir jo ikke natt i Nordnorge på sommeren, så jeg er sikker på at brudeparet festet til tidlige morgentimer.